Flexion:gutgläubig

Aus Wiktionary, dem freien Wörterbuch

gutgläubig (Deklination) (Deutsch)[Bearbeiten]

← gutgläubig

Positiv

Starke Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ
gutgläubiger
gutgläubige
gutgläubiges
gutgläubige
Genitiv
gutgläubigen
gutgläubiger
gutgläubigen
gutgläubiger
Dativ
gutgläubigem
gutgläubiger
gutgläubigem
gutgläubigen
Akkusativ
gutgläubigen
gutgläubige
gutgläubiges
gutgläubige
Schwache Deklination
Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ der gutgläubige die gutgläubige das gutgläubige die gutgläubigen
Genitiv des gutgläubigen der gutgläubigen des gutgläubigen der gutgläubigen
Dativ dem gutgläubigen der gutgläubigen dem gutgläubigen den gutgläubigen
Akkusativ den gutgläubigen die gutgläubige das gutgläubige die gutgläubigen
Gemischte Deklination
Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ ein gutgläubiger eine gutgläubige ein gutgläubiges (keine) gutgläubigen
Genitiv eines gutgläubigen einer gutgläubigen eines gutgläubigen (keiner) gutgläubigen
Dativ einem gutgläubigen einer gutgläubigen einem gutgläubigen (keinen) gutgläubigen
Akkusativ einen gutgläubigen eine gutgläubige ein gutgläubiges (keine) gutgläubigen
Prädikativ
Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
er ist gutgläubig sie ist gutgläubig es ist gutgläubig sie sind gutgläubig

Komparativ

Starke Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ
gutgläubigerer
gutgläubigere
gutgläubigeres
gutgläubigere
Genitiv
gutgläubigeren
gutgläubigerer
gutgläubigeren
gutgläubigerer
Dativ
gutgläubigerem
gutgläubigerer
gutgläubigerem
gutgläubigeren
Akkusativ
gutgläubigeren
gutgläubigere
gutgläubigeres
gutgläubigere
Schwache Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ der gutgläubigere die gutgläubigere das gutgläubigere die gutgläubigeren
Genitiv des gutgläubigeren der gutgläubigeren des gutgläubigeren der gutgläubigeren
Dativ dem gutgläubigeren der gutgläubigeren dem gutgläubigeren den gutgläubigeren
Akkusativ den gutgläubigeren die gutgläubigere das gutgläubigere die gutgläubigeren
Gemischte Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ ein gutgläubigerer eine gutgläubigere ein gutgläubigeres (keine) gutgläubigeren
Genitiv eines gutgläubigeren einer gutgläubigeren eines gutgläubigeren (keiner) gutgläubigeren
Dativ einem gutgläubigeren einer gutgläubigeren einem gutgläubigeren (keinen) gutgläubigeren
Akkusativ einen gutgläubigeren eine gutgläubigere ein gutgläubigeres (keine) gutgläubigeren
Prädikativ
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
er ist gutgläubiger sie ist gutgläubiger es ist gutgläubiger sie sind gutgläubiger

Superlativ

Starke Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ
gutgläubigster
gutgläubigste
gutgläubigstes
gutgläubigste
Genitiv
gutgläubigsten
gutgläubigster
gutgläubigsten
gutgläubigster
Dativ
gutgläubigstem
gutgläubigster
gutgläubigstem
gutgläubigsten
Akkusativ
gutgläubigsten
gutgläubigste
gutgläubigstes
gutgläubigste
Schwache Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ der gutgläubigste die gutgläubigste das gutgläubigste die gutgläubigsten
Genitiv des gutgläubigsten der gutgläubigsten des gutgläubigsten der gutgläubigsten
Dativ dem gutgläubigsten der gutgläubigsten dem gutgläubigsten den gutgläubigsten
Akkusativ den gutgläubigsten die gutgläubigste das gutgläubigste die gutgläubigsten
Gemischte Deklination
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform Artikel Wortform
Nominativ ein gutgläubigster eine gutgläubigste ein gutgläubigstes (keine) gutgläubigsten
Genitiv eines gutgläubigsten einer gutgläubigsten eines gutgläubigsten (keiner) gutgläubigsten
Dativ einem gutgläubigsten einer gutgläubigsten einem gutgläubigsten (keinen) gutgläubigsten
Akkusativ einen gutgläubigsten eine gutgläubigste ein gutgläubigstes (keine) gutgläubigsten
Prädikativ
  Singular Plural
Maskulinum Femininum Neutrum
er ist am gutgläubigsten sie ist am gutgläubigsten es ist am gutgläubigsten sie sind am gutgläubigsten