kjeve
kjeve (Norwegisch)[Bearbeiten]
Substantiv, m[Bearbeiten]
Bokmål | Singular | Plural | ||
---|---|---|---|---|
Unbestimmt | Bestimmt | Unbestimmt | Bestimmt | |
Nominativ | kjeve | kjeven | kjever | kjevene |
Genitiv | kjeves | kjevens | kjevers | kjevenes |
Worttrennung:
- kje·ve, Plural: kje·ver
Aussprache:
- IPA: […]
- Hörbeispiele: —
Bedeutungen:
- [1] Kiefer (Körperteil)
Beispiele:
- [1]
Wortbildungen: