Flexion:vocare

vocare (Konjugation) (Latein)

zurück zu vocare

Infinite Formen

Infinitive
	Infinitiv Präsens	Infinitiv Perfekt	Infinitiv Futur
Aktiv	vocāre	vocāvisse	vocātūrum, -am, -um esse
Passiv	vocārī	vocātum, -am, -um esse	vocātum īrī
Partizipien
	Präsens Aktiv	Perfekt Passiv	Futur Aktiv
	vocāns	vocātus, -a, -um	vocātūrus, -a, -um
Gerundium, Gerundivum, Supina
Gerundium	Gerundivum	Supinum I	Supinum II
vocandī	vocandus, -a, -um	vocātum	vocātū

Finite Formen

Imperativ

Person	Präsens		Futur
	Aktiv	Passiv	Aktiv	Passiv
Sg. 2. Pers.	vocā!	vocāre!	vocātō!	vocātor!
Sg. 3. Pers.			vocātō!	vocātor!
Pl. 2. Pers.	vocāte!	vocāminī!	vocātōte!
Pl. 3. Pers.			vocantō!	vocantor!

Indikativ und Konjunktiv

Präsens
	Aktiv		Passiv
Person	Indikativ	Konjunktiv	Indikativ	Konjunktiv
Sg. 1. Pers.	vocō	vocem	vocor	vocer
Sg. 2. Pers.	vocās	vocēs	vocāris	vocēris
Sg. 3. Pers.	vocat	vocet	vocātur	vocētur
Pl. 1. Pers.	vocāmus	vocēmus	vocāmur	vocēmur
Pl. 2. Pers.	vocātis	vocētis	vocāminī	vocēminī
Pl. 3. Pers.	vocant	vocent	vocantur	vocentur
Text
Imperfekt
	Aktiv		Passiv
Person	Indikativ	Konjunktiv	Indikativ	Konjunktiv
Sg. 1. Pers.	vocābam	vocārem	vocābar	vocārer
Sg. 2. Pers.	vocābās	vocārēs	vocābāris	vocārēris
Sg. 3. Pers.	vocābat	vocāret	vocābātur	vocārētur
Pl. 1. Pers.	vocābāmus	vocārēmus	vocābāmur	vocārēmur
Pl. 2. Pers.	vocābātis	vocārētis	vocābāminī	vocārēminī
Pl. 3. Pers.	vocābant	vocārent	vocābantur	vocārentur
Text
Futur I
	Aktiv		Passiv
Person	Indikativ	Konjunktiv	Indikativ	Konjunktiv
Sg. 1. Pers.	vocābō		vocābor
Sg. 2. Pers.	vocābis		vocāberis
Sg. 3. Pers.	vocābit		vocābitur
Pl. 1. Pers.	vocābimus		vocābimur
Pl. 2. Pers.	vocābitis		vocābiminī
Pl. 3. Pers.	vocābunt		vocābuntur
Text
Perfekt
	Aktiv		Passiv
Person	Indikativ	Konjunktiv	Indikativ	Konjunktiv
Sg. 1. Pers.	vocāvī	vocāverim	vocātus, -a, -um sum	vocātus, -a, -um sim
Sg. 2. Pers.	vocāvistī	vocāveris	vocātus, -a, -um es	vocātus, -a, -um sīs
Sg. 3. Pers.	vocāvit	vocāverit	vocātus, -a, -um est	vocātus, -a, -um sit
Pl. 1. Pers.	vocāvimus	vocāverimus	vocātī, -ae, -a sumus	vocātī, -ae, -a sīmus
Pl. 2. Pers.	vocāvistis	vocāveritis	vocātī, -ae, -a estis	vocātī, -ae, -a sītis
Pl. 3. Pers.	vocāvērunt	vocāverint	vocātī, -ae, -a sunt	vocātī, -ae, -a sint
Text
Plusquamperfekt
	Aktiv		Passiv
Person	Indikativ	Konjunktiv	Indikativ	Konjunktiv
Sg. 1. Pers.	vocāveram	vocāvissem	vocātus, -a, -um eram	vocātus, -a, -um essem
Sg. 2. Pers.	vocāverās	vocāvissēs	vocātus, -a, -um erās	vocātus, -a, -um essēs
Sg. 3. Pers.	vocāverat	vocāvisset	vocātus, -a, -um erat	vocātus, -a, -um esset
Pl. 1. Pers.	vocāverāmus	vocāvissēmus	vocātī, -ae, -a erāmus	vocātī, -ae, -a essēmus
Pl. 2. Pers.	vocāverātis	vocāvissētis	vocātī, -ae, -a erātis	vocātī, -ae, -a essētis
Pl. 3. Pers.	vocāverant	vocāvissent	vocātī, -ae, -a erant	vocātī, -ae, -a essent
Text
Futur II
	Aktiv		Passiv
Person	Indikativ	Konjunktiv	Indikativ	Konjunktiv
Sg. 1. Pers.	vocāverō		vocātus, -a, -um erō
Sg. 2. Pers.	vocāveris		vocātus, -a, -um eris
Sg. 3. Pers.	vocāverit		vocātus, -a, -um erit
Pl. 1. Pers.	vocāverimus		vocātī, -ae, -a erimus
Pl. 2. Pers.	vocāveritis		vocātī, -ae, -a eritis
Pl. 3. Pers.	vocāverint		vocātī, -ae, -a erunt